Dramafag på skolen

Skuespiller

Drama er et fag mange har hatt på et eller annet tidspunkt i skolen. Enten på ungdomsskolen eller på videregående. De som liker teater og drama har da hatt dramafag på teaterskolen før de ble ferdig utdannet som skuespillere. I dag er det dessverre ikke slik lenger. Dramafag på skolen har flere steder blitt fjernet fra timeplanen eller det har blitt mindre undervisning. Dette skyldes flere ting, men en medvirkende årsak er helt sikkert at vår verden har blitt mer og mer digitalisert og dermed har behovet for undervisning i dramafag blitt mindre.

Dramafag på skolen

Dramafag på skolen finnes dog fortsatt og har ikke blitt helt borte ennå. Faget er et kunstfag og her lærer elevene forskjellige teknikker som minner litt om teater. Drama er i utgangspunktet læren om fiksjon. Dette skal forstås på den måten at når du lærer drama, så må du sette deg inn i fiktive eller oppdiktede situasjoner. Læren om drama er da å agere i forhold til en situasjon. Dette kan være at du skal være en brannmann og skal redde en person ut fra et brennende hus eller bare forestille deg at et tau på bakken er en elv, som du skal seile ned. Fordelen med en slik agering er at elevene blir bedre forberedt til å takle dramatiske situasjoner som kan oppstå i hverdagen.

Forskning viser at dramafag hjelper

Et forskningsprosjekt har vist at ungdommer som har dramafag på skolen scorer bedre på en rekke punkter enn dem som ikke har drama. De elever som deltar i dramaundervisning føler seg blant annet mer trygge på å lese, forstå oppgaver og å kommunisere med andre mennesker.

Dramaelevene viser også mer empati, takler stress bedre og er flinkere til å løse et problem. De liker skolen og skolerelaterte aktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning. Dette er resultater som viser at dramafaget har sin plass på skolen og er et fag som gir god mening for elevene. Det viser seg også at de samme elever blir mer tolerante overfor minoriteter og utlendinger, samtidig som de er mer aktive borgere, ikke bortskjemte drittunger med kule solbriller som ikke forstår andre kulturer. Det siste skal forstås på den måten at de uttrykker sin mening offentlig, stemmer oftere og engasjerer seg for samfunnet.

Dramaanalyse

Dramaanalyse

Drama er oppdiktede , og er en av de tre fiktive hovedsjangerne. Drama er skuespillerkunst og sees på teaterscenen eller filmer. Drama kan også leses i manuskripter. Det finnes mange former for drama f.eks. tragedie eller komedie, og handle om kjærlighet, utroskap, løgn, glede eller alt annet vi mennesker foretar oss. Drama skal ses som en helhet, men består av mange delelementer f.eks.: Replikker, rekvisitter, scenografi, musikk, andre lyder, virkemidler, spesialeffekter osv.

Analysemodell for et drama:

1. Tittel?

2. Forfatter? Regissør?

Hvem har skrevet manuskriptet? Regissert? Laget kulisser? Kostymer? Kjenner du noe til disse personene?

3. Når er dramaet skrevet?

4. Har du opplevd eller lest det? Hvor? Når?

Navn på teater? TV? Andre steder? Hvordan var opplevelsen?

5. Referat av handlingen

Gi et referat av handlingen. Er det en forteller, eller får du handlingen gjennom skuespillernes opptreden? Vurder tiden både språklig og historisk.

6. Beskriv delelementene i dette dramaet

Hva er med? Skuespillere? Replikker? Sceneskift? Virkemidler? effekter? Lyder? Musikk?

Annet?

7. Hvis det er et manuskript vurderes følgende:

Direkte tale/Replikker? Vurder: Lengde? Ordvalg? Virkning? Pos/neg? Slang? Ironi? Annet?

Regibemerkninger.

Regibemerkninger er forfatterens anvisninger til regissør og skuespillere om f.eks. tilrettelegging av scene, lyder, lys …

8. Hva er hovedtemaet? Nevn evt. også sidetemaer!

9. Skuespillere?

Hovedroller? Biroller? Statister? Hvem?

10. Lag en personkarakteristikk av alle hovedroller!

11. Vurder birollenes og statistenes betydning!

12. Sceneskift/akter?

Akter: Ofte 3 eller 5 akter (som brukes til skifte av kulisser, pause, osv.)

Scener: Hvor mange ganger skifter man ut personer på scenen?

Er det en 3-akter eller en 5-akter? Hvordan skiftet det mellom scenene? Aktene? Kulisser?

Er det en sammenheng mellom start og sluttscene?

13. Spenning? Hvordan og når utløses og viste spenningen, det morsomme. Hva er interessant? Spennende? Uhyggelig? Morsomt? Alvorlig? Annet?

Ved 5 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre.

Konflikten når høydepunktet sitt.

Konflikten og løsningen vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

Ved 3 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre, Konflikten når klimaks. Konflikten og løsning vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

14. Hvordan er dramaets scenografi og rekvisitter?

Beskriv scenerommet i de forskjellige scenene/akter!

Hvordan passer skuespillere og rekvisitter med dramaets innhold?

Beskriv kostymer! Tidsbilde?

15. Hvordan passer overskriften/tittelen til dramaets innhold?

Er den dekkende?

Er den misvisende?

16. Analyse av dramaets problemer

Hvilke problemer reises i dramaet? Ble de løst? Hvordan? Er det snakk om en ond sirkel?

Gis det en løsning på hvordan man kommer ut av denne onde sirkelen? Har DU en løsning?

Kan de løses? Vil problemene etterlate spor i fremtiden? Er de involverte personene oppmerksomme på eller skyld i problemene? Hvem eller hva er årsak til problemene?

17. Hvilke valg tar hovedpersonen (eller hovedpersonene) i dramaet?

Analyser 1-3 viktige valg: Er det et godt eller dårlig valg? Er han/hun alene om å ta valget? Lokket han/hun? Hvorfor og når tas valget? Hvilken betydning får valget for personens liv? For andre? Ville DU ta det samme valget? Begrunn! Har personens alder/køn/utdannelse osv. en betydning for valget?

18. Er dramaet subjektivt eller objektivt?

19. Kommunikasjonssammenhenger:

Avsender?

Budskap?

Mottaker? Målgruppe? Er mottaker og målgruppe den samme?

20. Sett hovedtemaet i perspektiv!

Hva kan vi lære av dramaet? Begrunn!

21. Sammenlign med andre drama du har lest eller sett!

Idrettsstjerner med «suksess» på lerretet

Kinosal

Det er mange filmproduksjoner som har hatt idrettsutøvere på rollelistene. Noen brukes mest som blikkfang og publikumsmagnet, mens andre har faktiske skuespillertalenter.

Noen vil hevde at fotballspillere bør ha et naturlig talent for å drive med skuespill, all den tid mange av dagens stjerner kan få mindre berøringer på hoftekammen til å se ut som blodige overfall. Dem som driver med tipping vet godt at én som blir beskyldt for å «filme» er verdens kanskje beste fotballspiller, Cristiano Ronaldo. Juventus-spilleren får ofte kritikk for å bruke for mye tid rullende på gresset.

Om Ronaldo, som både driver veldedighet og sitt eget klesmerke, filmer overdrevent mye skal vi ha usagt. Vi har heller ikke noe grunnlag for å si om han kan være en god skuespiller. Han har riktignok laget flere reklamefilmer, men her er både krav og mål helt annerledes enn i en «alminnelig» filmproduksjon. Det vi imidlertid kan gjøre er å se på noen idrettsutøvere som HAR hatt suksess på skjerm eller lerret.

John Carew

Den tidligere landslagsspissen er nok den norske idrettsstjernen som har hatt størst film-suksess. Nå er riktignok ikke Carews største skuespillersuksess en film, men i dramaserien «Heimebane» viser 40-åringen likevel frem skuespillertalentet sitt. Her spiller han den blaserte og selvgode fotballspilleren, Michael Ellingsen, på fremragende vis.

Sammen med Ane Dahl Torp har Carew fått mange roser for sin prestasjon i NRK-serien.

John Carew nådde å spille 91 landskamper for Norge.

Vinnie Jones

Jones var en vaskeekte fotballbølle da han løp rundt og «terroriserte» engelske fotballbaner på 1990-tallet. Egil «Drillo» Olsen var manager for Vinnie Jones da han ledet Wimbledon, og den tidligere landslagssjefen har vel uttalt at det ikke kun var på banen Jones var en fryktet herremann.

Etter fotballkarrieren beveget også Vinnie Jones seg over til filmbransjen, og aller størst suksess har han hatt i «Lock, Stock and Two Smoking Barrels», «Snatch» og «Mean Machine». Også i disse filmen var Jones en forholdsvis hard nøtt, så det er ikke umulig at rollene falt ham helt naturlig.

Michael Jordan

I løpet av våren har det vært enormt fokus på Michael Jordans nye dokumentar, «The Last Dance». Dokumentaren toucher også så vidt innom Jordans flørt med Hollywood og filmbransjen.

I «Space Jam» fra 1996 spiller Michael Jordan hovedrollen som (naturligvis) seg selv, men han har godt selskap av flere animerte stjerner som Snurre Sprett og Daffy Duck.

Warner Bros.-produksjonen fikk blandede mottakelser, men ble likevel en enorm publikumssuksess, nok litt på grunn av at Jordan stod på rollelisten.

Mike Tyson

Den hardtslående bokseren har dukket opp i flere filmer, men det norske publikummet husker ham sikkert best fra rollen i «Hangover».

Her bryter blant annet Phil, Stu og Alan (Bradley Cooper, Ed Helms og Zach Galifianakis) seg inn på Tysons eiendom for å stjele tigeren hans.

Hvor god skuespiller Tyson er/var strides imidlertid de lærde om.

LeBron James

En annen stor basketballspiller, LeBron James, har også prøvd seg som skuespiller – og det med suksess. Los Angeles Lakers-spilleren spilte blant annet seg selv i filmen «Trainwreck». Her stod også blant annet Amy Schumer og Bill Harder på rollelistene.

LeBron James har også vært vært for det ikke ukjente amerikanske talkshowet, «Saturday Night Live».