De beste dramaskolene i verden

Drama kan vel godt kalles for en av de eldste underholdningsformer i verden. Vi skal helt tilbake til de gamle grekere for å finne opprinnelsen til drama, og de første verkene ble skrevet av Aristoteles. Det er også her de kjente maskene som kjennetegner drama stammer fra. Maskene kommer fra de to greske beskytterne, Thalia og Melpomene. Thalia var beskytteren for komedie og er dermed det leende ansikt. Melpomene var beskytter for tragediene og er dermed det gråtende ansikt. Er du en av dem som har prøvd seg på dramafag på videregående og har lyst til å utdanne deg innen drama og skuespill, så har du kanskje lyst til å gå på en av de beste skolene? Men da er det bare å ta fram kredittkortet (Anbefaltekredittkort.no), for disse skolene koster! Det er flere nordmenn som har reist til USA for å prøve seg innen drama og flere av dem har også hatt suksess. Men hvilke skoler er de beste?

Verdens beste dramaskole

Det er liten tvil om at The Juilliard School i New York er den beste dramaskolen i verden. Her er det mulig å ta en bachelor i det som kalles Fine Arts. Det er dog ikke enkelt å komme inn på skolen, det må man være klar over før man søker. Det er rundt 1 500 søkere hvert år og kun 18 plasser. For å komme i mål må man gjennom tre runder med audition, men så er man også klar til å gå i fotsporene til stjerner som Kevin Spacey og Kelsey Grammer for å nevne noen. Programmet er tøft, men ekstremt lærerikt. Her er det skole fra morgen til kveld alle ukedagene og kanskje åtte timers prøver på lørdager.

Andre veldig bra skoler

Det finnes også andre bra skoler. En av dem er Yale School of Drama i New Haven, Connecticut. Her har det gått mange kjente skuespillere, vi kan nevne Meryl Streep, Paul Newman, Sigourney Weaver og Angela Bassett. Alle har begynt på denne skolen og kan takke dette fantastiske studiet for at de har kommet så langt som de har.

Tisch School of the Arts i New York er også blant de absolutt beste dramaskolene som finnes. Her er de fleste studier innen film og teater samlet, noe som gjør det mulig å få et innblikk i mange andre deler av det vi kan kalle underholdningsbransjen. Av kjente skuespillere som har gått her kan nevnes Alec Baldwin og Philip Seymour Hoffman.

Slik utdanner du deg innen drama

Undervisning

Drømmer du om å bli profesjonell skuespiller, eller av å skape et levebrød av å stå på en scene? I så fall finnes det helt klart mange veier til Rom, men å følge et målrettet utdanningsløp som begynner allerede på videregående skole kan absolutt være en god idé. For selv om mange mener at drama, kunst og musikk ikke kan læres på skolebenken, så finnes det nok mange kunstnere der ute som har et behov for å få formet og definert talentet sitt.

Begynn utdanningen allerede på videregående

Selv om man formelt sett trenger en utdanning fra et høyere nivå (høgskole, universitet) når man skal søke seg jobber i arbeidslivet, så kan det være greit å begynne med dramaundervisning allerede mot slutten av tenårene. Og da tenker vi på videregående utdanning, der man i mange fylker kan velge en studielinje som heter dans, drama og musikk. Her får man da muligheten til å fordype seg innen ett av de tre nevnte emnene, som for de fleste av våre lesere da vil være drama.

Velger man dama som fagområde på VGS vil man lære mer om skuespillerteknikker og teaterproduksjon. Man vil få veiledning og regi som skal forberede deg mot det man lærer i «voksenlivet», slik at man er forberedt når man skal studere drama på universitet eller høgskole.

Når man søker seg inn på denne linjen er det heller ikke bare karakterene dine fra ungdomsskolen som gjelder – her kan inntil halvparten av søkerne få innpass etter at de har gjennomført en opptaksprøve. Med andre ord kan det være nødvendig å allerede ha et talent og interesse for drama hvis man ønsker å søke seg inn på denne linjen.

Folkehøgskole og høyere utdanning

Etter at man er ferdig med videregående skole, så kan folkehøgskole være et alternativ dersom man ikke ønsker å hive seg rett i høyere utdanning. En folkehøgskole er mer avslappet og her ligger mye av fokuset på det sosiale, samtidig som man naturligvis også skal lære noe. Men sene kvelder på internatet med mye moro, pokerkvelder og kanskje noen pengespill på Casinofavoritter skal heller ikke utelukkes. Og når man har fått «rast fra seg litt» på folkehøgskole stiller man kanskje enda bedre forberedt til å ta høyere utdanning på en høgskole eller et universitet.

For å kunne studere drama på høgskole eller universitet er man nødt til å ha studiekompetanse fra videregående skole. Dette får man etter tre år med videregående utdanning, men det er altså ikke noe krav at du har gått drama-linjen for å få dette. Du kan søke deg inn på dramastudier uavhengig av hvilken linje du gikk på videregående. Enkelte dramastudier kan uansett ha spesielle krav til utdanningen din, så vi anbefaler at man sjekker de aktuelle opptakskravene på den studieretningen man ønsker å ta senere i livet allerede når man søker seg inn på videregående skole. Da slipper du å måtte ta opp ekstra fag senere for å komme inn på den linjen du ønsker.

Lære drama på skolen

Skuespillere

Drama er noe de fleste kjenner til, uansett om det er drama fra virkeligheten, en film på kino eller et teaterstykke. Ordet drama betyr egentlig handling og vi bruker det hele tiden. Hver gang det skjer en handling, uansett om det skjer for oss selv eller vi leser om det i media, så er det egentlig drama. Ordet drama brukes også på andre måter og når det har skjedd en ulykke, så beskrives ofte situasjonen som dramatisk. Det er en hendelse som fortsetter.

Drama på skolen

På skolen er drama gjerne et eget fag, som også omtales som et kunstfag. Her lærer vi ulike teknikker som kan minne litt om teater. Derfor er også teater og drama ofte tett tilknyttet hverandre som en kunstform. Når vi skal beskrive hva faget drama innebærer, og hva du kan lære når du har drama på skolen, så vil mange ofte si en form for fiksjon. Drama er å leve seg inn i en oppdiktet situasjon eller som en oppdiktet person. Dette kalles for agering og er jo litt det samme som på teateret.

Du skal late som om du er en annen og at du befinner deg i en situasjon utenfor virkeligheten. Dette kan gjøres med ulike utgangspunkter:

Ved å agere forskjellige personer i bestemte situasjoner er det mulig å lære noe om hvordan man skal takle en slik situasjon i den virkelige verden. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan bruke drama på skolen til å innøve ulike situasjon som kan oppstå og dermed bli bedre til å takle dem om samme situasjon skulle oppstå en dag i hverdagen.

En kan for eksempel agere en person som er i en dramatisk økonomisk situasjon, hvor en må ty til dramatiske virkemidler for å komme seg ut av denne situasjonen. F.eks. å ta opp lån hos noen tvilsomme personer eller ta opp et dyrt forbrukslån (anbefalteforbrukslån.no).

Gjenstander

Men drama kan også være å late som om at man holder noe i hånden som egentlig ikke finnes eller at det befinner seg en ting i lokalet som ikke er der. Det er igjen fiksjon og noe man lære i en dramaklasse. Du kan f.eks. late som om du skal sette et glass på et bord eller at du tar en flaske ut av kjøleskapet og drikker av den. Dette er eksempler på drama ved hjelp av gjenstander.

Rollespill er også en del av det å lære drama på skolen. Her later du som om du er en annen person. Dette kan være en kjent person eller en person som har en spesiell funksjon. Skal du sette deg inn i rollen til en brannmann, så må du late som om du slukker en brann, klatrer på en stige eller andre situasjoner du kommer på.

Hvordan lære drama

Skole

Drama utspiller seg i det daglige og gjerne i forbindelse med dramatikk som vi leser om på nettet eller ser på TV. Drama er og et teaterstykke, en film eller andre hendelser hvor det er en handling. Drama betyr nemlig kort fortalt handling og denne handlingen kan være virkelig eller den kan være fiktiv. På skolene er drama et fag som omhandler fiksjon. Her handler det om å skape en alternativ virkelig ut fra handling, uansett om det er en fiktiv person eller noe som skjer. Fordelen ved å lære om drama er at det setter oss i stand til å sette oss inn i situasjoner som kan skje i virkeligheten. Vi blir derfor bedre til å takle dramatikk i det virkelige liv om vi øver oss på drama på en skole.

Hva gjør vi i en dramaklasse?

I en dramaklasse får elevene lov til å slippe fri alle hemninger og bli noen andre for en kort periode. Dette hjelper dem til å tenke mer kreativt og dette er nyttig videre i livet. Det vil derfor være mye spill i undervisningen. Dette kan være innøvd spill eller improvisert og gjelde enkeltpersoner eller en gruppe. Improvisert spill hjelper aktørene til å skape realistiske figurer. Skal en elev spille en fotballspiller som holder på å score et mål, men bommer på målet, så stiller dette krav til kreativiteten hos eleven.

Det kan også være en gruppe som skal jobbe sammen om en situasjon som kan skje i det virkelige liv. F.eks. en gruppe brannmenn som skal redde flere personer ut av en brennende bygning. Hvordan deler de oppgavene mellom seg og løser problemstillingen? Det kan være nyttig lærdom om noe slikt skulle skje en dag. Ikke alt trenger å være improvisert. Det kan også være innøvde roller og fortolkninger av bestemte personer. Hvordan løse oppgaven med å sette seg inn i en kjent person og spille denne personen? Det er noe av det som gjør drama så interessant.

I en dramaklasse er det ikke kun spill, men også diskusjoner og studier av dramatiske hendelser. De fleste som ønsker å jobbe med drama på teater eller film må derfor ha et bredt kjennskap til disse emnene. Dette er med til at de kan sette seg inn i mange ulike situasjoner og leve seg inn i en bestemt fiktiv person.

Hva er drama?

Teater

Vi kjenner til det fra teateret, film og på nyhetene. Fellesbetegnelsen for dramatiske begivenheter er drama og det er noe som skjer hver dag verden over. Det er nesten vanskelig å ikke sjekke nyhetene på nettet uten at det er skrevet om et drama et eller annet sted. Og når vi går på kino for å se på en spennende film, så er det ofte en film som omhandler et drama. Drama betyr handling og derfor kan vi rolig konstatere at drama er noe som foregår rundt oss hver dag, året rundt.

Drama som fag

Drama er mye mer enn det som skjer i hverdagen vår. Drama er også et fag på mange skoler, ungdomsskoler som videregående, og her lærer vi flere teknikker innen drama samt grunnleggende om hva drama er. Drama på skolen er fiksjon eller det å lære om oppdiktede situasjoner. Med fiksjon menes å befinne seg i en situasjon som ikke er virkelig. Dette kan være nyttig lærdom, slik at man lærer om hvordan man skal takle bestemte situasjoner i det virkelige liv. Studier har faktisk vist at de som har hatt drama som fag på skolen blir bedre til å håndtere vanskelige situasjoner som dukker opp i løpet av livet. Det er det samme som med trening (i følge bloggen på Gorilla Sports), god form hjelper deg også i vanskelige og stressende situasjoner!

Hva kan vi lære med drama?

Når du skal lære drama, så skaper man sin egen verden og her kan man spille andre personer som kun er fiksjon. Ved å agere en annen person og personer i bestemte situasjoner blir vi flinkere til å lære å takle de samme situasjonene i den virkelige verden.

En ting er å lære å håndtere forskjellige situasjoner som oppstår daglig, noe annet er å lære drama slik at du kan ende opp som skuespiller på teater eller enda på film. Da er det nødvendig å lære seg mange ulike former for kunstfag, blant annet drama. Nettopp rollespill er en del av det å lære om drama på skolen. Her lærer du å late som om du er en bestemt person. Det kan være en politimann, en kokk eller en filmstjerne. Her lærer du også å være i en fiktiv rolle som utfører en særlig funksjon. Kanskje politimannen som etterforsker et dødsfall eller kokken som skal tilberede et bestemt måltid. Alt dette er drama.

Dramafag på skolen

Skuespiller

Drama er et fag mange har hatt på et eller annet tidspunkt i skolen. Enten på ungdomsskolen eller på videregående. De som liker teater og drama har da hatt dramafag på teaterskolen før de ble ferdig utdannet som skuespillere. I dag er det dessverre ikke slik lenger. Dramafag på skolen har flere steder blitt fjernet fra timeplanen eller det har blitt mindre undervisning. Dette skyldes flere ting, men en medvirkende årsak er helt sikkert at vår verden har blitt mer og mer digitalisert og dermed har behovet for undervisning i dramafag blitt mindre.

Dramafag på skolen

Dramafag på skolen finnes dog fortsatt og har ikke blitt helt borte ennå. Faget er et kunstfag og her lærer elevene forskjellige teknikker som minner litt om teater. Drama er i utgangspunktet læren om fiksjon. Dette skal forstås på den måten at når du lærer drama, så må du sette deg inn i fiktive eller oppdiktede situasjoner. Læren om drama er da å agere i forhold til en situasjon. Dette kan være at du skal være en brannmann og skal redde en person ut fra et brennende hus eller bare forestille deg at et tau på bakken er en elv, som du skal seile ned. Fordelen med en slik agering er at elevene blir bedre forberedt til å takle dramatiske situasjoner som kan oppstå i hverdagen.

Forskning viser at dramafag hjelper

Et forskningsprosjekt har vist at ungdommer som har dramafag på skolen scorer bedre på en rekke punkter enn dem som ikke har drama. De elever som deltar i dramaundervisning føler seg blant annet mer trygge på å lese, forstå oppgaver og å kommunisere med andre mennesker.

Dramaelevene viser også mer empati, takler stress bedre og er flinkere til å løse et problem. De liker skolen og skolerelaterte aktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning. Dette er resultater som viser at dramafaget har sin plass på skolen og er et fag som gir god mening for elevene. Det viser seg også at de samme elever blir mer tolerante overfor minoriteter og utlendinger, samtidig som de er mer aktive borgere, ikke bortskjemte drittunger med kule solbriller som ikke forstår andre kulturer. Det siste skal forstås på den måten at de uttrykker sin mening offentlig, stemmer oftere og engasjerer seg for samfunnet.

Dramaanalyse

Dramaanalyse

Drama er oppdiktede , og er en av de tre fiktive hovedsjangerne. Drama er skuespillerkunst og sees på teaterscenen eller filmer. Drama kan også leses i manuskripter. Det finnes mange former for drama f.eks. tragedie eller komedie, og handle om kjærlighet, utroskap, løgn, glede eller alt annet vi mennesker foretar oss. Drama skal ses som en helhet, men består av mange delelementer f.eks.: Replikker, rekvisitter, scenografi, musikk, andre lyder, virkemidler, spesialeffekter osv.

Analysemodell for et drama:

1. Tittel?

2. Forfatter? Regissør?

Hvem har skrevet manuskriptet? Regissert? Laget kulisser? Kostymer? Kjenner du noe til disse personene?

3. Når er dramaet skrevet?

4. Har du opplevd eller lest det? Hvor? Når?

Navn på teater? TV? Andre steder? Hvordan var opplevelsen?

5. Referat av handlingen

Gi et referat av handlingen. Er det en forteller, eller får du handlingen gjennom skuespillernes opptreden? Vurder tiden både språklig og historisk.

6. Beskriv delelementene i dette dramaet

Hva er med? Skuespillere? Replikker? Sceneskift? Virkemidler? effekter? Lyder? Musikk?

Annet?

7. Hvis det er et manuskript vurderes følgende:

Direkte tale/Replikker? Vurder: Lengde? Ordvalg? Virkning? Pos/neg? Slang? Ironi? Annet?

Regibemerkninger.

Regibemerkninger er forfatterens anvisninger til regissør og skuespillere om f.eks. tilrettelegging av scene, lyder, lys …

8. Hva er hovedtemaet? Nevn evt. også sidetemaer!

9. Skuespillere?

Hovedroller? Biroller? Statister? Hvem?

10. Lag en personkarakteristikk av alle hovedroller!

11. Vurder birollenes og statistenes betydning!

12. Sceneskift/akter?

Akter: Ofte 3 eller 5 akter (som brukes til skifte av kulisser, pause, osv.)

Scener: Hvor mange ganger skifter man ut personer på scenen?

Er det en 3-akter eller en 5-akter? Hvordan skiftet det mellom scenene? Aktene? Kulisser?

Er det en sammenheng mellom start og sluttscene?

13. Spenning? Hvordan og når utløses og viste spenningen, det morsomme. Hva er interessant? Spennende? Uhyggelig? Morsomt? Alvorlig? Annet?

Ved 5 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre.

Konflikten når høydepunktet sitt.

Konflikten og løsningen vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

Ved 3 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre, Konflikten når klimaks. Konflikten og løsning vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

14. Hvordan er dramaets scenografi og rekvisitter?

Beskriv scenerommet i de forskjellige scenene/akter!

Hvordan passer skuespillere og rekvisitter med dramaets innhold?

Beskriv kostymer! Tidsbilde?

15. Hvordan passer overskriften/tittelen til dramaets innhold?

Er den dekkende?

Er den misvisende?

16. Analyse av dramaets problemer

Hvilke problemer reises i dramaet? Ble de løst? Hvordan? Er det snakk om en ond sirkel?

Gis det en løsning på hvordan man kommer ut av denne onde sirkelen? Har DU en løsning?

Kan de løses? Vil problemene etterlate spor i fremtiden? Er de involverte personene oppmerksomme på eller skyld i problemene? Hvem eller hva er årsak til problemene?

17. Hvilke valg tar hovedpersonen (eller hovedpersonene) i dramaet?

Analyser 1-3 viktige valg: Er det et godt eller dårlig valg? Er han/hun alene om å ta valget? Lokket han/hun? Hvorfor og når tas valget? Hvilken betydning får valget for personens liv? For andre? Ville DU ta det samme valget? Begrunn! Har personens alder/køn/utdannelse osv. en betydning for valget?

18. Er dramaet subjektivt eller objektivt?

19. Kommunikasjonssammenhenger:

Avsender?

Budskap?

Mottaker? Målgruppe? Er mottaker og målgruppe den samme?

20. Sett hovedtemaet i perspektiv!

Hva kan vi lære av dramaet? Begrunn!

21. Sammenlign med andre drama du har lest eller sett!

Idrettsstjerner med «suksess» på lerretet

Kinosal

Det er mange filmproduksjoner som har hatt idrettsutøvere på rollelistene. Noen brukes mest som blikkfang og publikumsmagnet, mens andre har faktiske skuespillertalenter.

Noen vil hevde at fotballspillere bør ha et naturlig talent for å drive med skuespill, all den tid mange av dagens stjerner kan få mindre berøringer på hoftekammen til å se ut som blodige overfall. Dem som driver med tipping vet godt at én som blir beskyldt for å «filme» er verdens kanskje beste fotballspiller, Cristiano Ronaldo. Juventus-spilleren får ofte kritikk for å bruke for mye tid rullende på gresset.

Om Ronaldo, som både driver veldedighet og sitt eget klesmerke, filmer overdrevent mye skal vi ha usagt. Vi har heller ikke noe grunnlag for å si om han kan være en god skuespiller. Han har riktignok laget flere reklamefilmer, men her er både krav og mål helt annerledes enn i en «alminnelig» filmproduksjon. Det vi imidlertid kan gjøre er å se på noen idrettsutøvere som HAR hatt suksess på skjerm eller lerret.

John Carew

Den tidligere landslagsspissen er nok den norske idrettsstjernen som har hatt størst film-suksess. Nå er riktignok ikke Carews største skuespillersuksess en film, men i dramaserien «Heimebane» viser 40-åringen likevel frem skuespillertalentet sitt. Her spiller han den blaserte og selvgode fotballspilleren, Michael Ellingsen, på fremragende vis.

Sammen med Ane Dahl Torp har Carew fått mange roser for sin prestasjon i NRK-serien.

John Carew nådde å spille 91 landskamper for Norge.

Vinnie Jones

Jones var en vaskeekte fotballbølle da han løp rundt og «terroriserte» engelske fotballbaner på 1990-tallet. Egil «Drillo» Olsen var manager for Vinnie Jones da han ledet Wimbledon, og den tidligere landslagssjefen har vel uttalt at det ikke kun var på banen Jones var en fryktet herremann.

Etter fotballkarrieren beveget også Vinnie Jones seg over til filmbransjen, og aller størst suksess har han hatt i «Lock, Stock and Two Smoking Barrels», «Snatch» og «Mean Machine». Også i disse filmen var Jones en forholdsvis hard nøtt, så det er ikke umulig at rollene falt ham helt naturlig.

Michael Jordan

I løpet av våren har det vært enormt fokus på Michael Jordans nye dokumentar, «The Last Dance». Dokumentaren toucher også så vidt innom Jordans flørt med Hollywood og filmbransjen.

I «Space Jam» fra 1996 spiller Michael Jordan hovedrollen som (naturligvis) seg selv, men han har godt selskap av flere animerte stjerner som Snurre Sprett og Daffy Duck.

Warner Bros.-produksjonen fikk blandede mottakelser, men ble likevel en enorm publikumssuksess, nok litt på grunn av at Jordan stod på rollelisten.

Mike Tyson

Den hardtslående bokseren har dukket opp i flere filmer, men det norske publikummet husker ham sikkert best fra rollen i «Hangover».

Her bryter blant annet Phil, Stu og Alan (Bradley Cooper, Ed Helms og Zach Galifianakis) seg inn på Tysons eiendom for å stjele tigeren hans.

Hvor god skuespiller Tyson er/var strides imidlertid de lærde om.

LeBron James

En annen stor basketballspiller, LeBron James, har også prøvd seg som skuespiller – og det med suksess. Los Angeles Lakers-spilleren spilte blant annet seg selv i filmen «Trainwreck». Her stod også blant annet Amy Schumer og Bill Harder på rollelistene.

LeBron James har også vært vært for det ikke ukjente amerikanske talkshowet, «Saturday Night Live».